Tindra er litt av et kaliber. Hun er stort sett rake motsetning til Neutrino på nesten alle vis. Først og fremst i forhold til at hun er aktiv stort sett hele døgnet, er uinteressert i å koses med, at hun går rett på med en enorm selvsikkerhet og at hun ikke er spesielt glad i å håndteres. Erfaringer fra dyrebutikken må ha gitt henne et dårlig forhold til hender. Hun er ikke redd hender, hun kommer gjerne bort og snuser og utforsker dem, men hun er til dels panisk hvis du skal plukke henne opp eller holde henne. Joda, hun har blitt bedre, men jeg husker at Neutrino var mye mer kosete og fortrolig med å holdes og håndteres allerede fra starten av.
Men nok om det. Forholdet mellom Tindra og oss er en ting – men forholdet mellom Tinda og Grimm… Det er sannelig noe annet. Jeg vet ikke om det er fordi Grimm ikke har hender, fordi han ikke plukker henne opp eller fordi han rett og slett bare er Grimm helt enkelt. I alle fall har jeg konkludert med at Tindra er Grimm sin rotte, for det har hun bestemt.
Grimm kan ligge lenge utenfor buret hennes mens hun styrer med sitt, og bare se på og snuse på henne gjennom gitteret. Noen ganger sitter hun helt inntil gitteret selv og snuser på han tilbake. Like før jeg satte meg ned med dette innlegget lå Grimm med snuta inntil buret og hun forsøkte å kaste seg fram og fange ham gjennom stengene (så ut som en kattelek). Grimm var tålmodig og bare snuste til gjengjeld.
Det er også fantastisk å se hvilket språk Grimm byr på, til tross for at han ikke får noen respons. Han bruker hele sitt arsenal av signaler og veksler mellom å dempe, flørte og by til lek. Det er sterkt begrenset hva Tindra får ut av det, men hun virker veldig knyttet til Grimm på et merkelig vis.
Når det gjelder aktivisering opplever jeg det som om Tindra får mye ut av at Grimm bare er i nærheten. Hun har ingen restriksjoner mot å løpe opp til ham, og Grimm er en skikkelig gentlemann når hun kommer bort. I alle fall 97% av tiden. Noen ganger kan han bli frustrert over å ikke få noen respons og da kan han boffe en enkelt gang. Ellers har han tydelig forstått at det er viktig å ligge ned når hun kommer bort til ham, og ellers forholde seg rolig. Men det er helt klart at han må legge bånd på seg selv, for valpen i ham vil leke. Da ser jeg det knaker i hodet på ham og han forsøker å dempe seg selv (gjesper, rister seg).
Grimm får aktivisering gjennom endel oppgaver knyttet til når Tindra løper løs i leiligheten (ikke jage etter, holde seg i ro, gjøre ulike øvelser med henne som distraksjon) eller når jeg rengjør buret og liknende. Alt i alt er det mange muligheter for å utfordre hans tålmodighet og konsentrasjon.
Både han og Tindra er mentalt i samme alder – begge har mye fart i seg, begge vil leke. Kanskje det er derfor de tiltrekkes så mye av hverandre? Det er i alle fall et veldig vakkert syn med disse to og den relasjonen de har utviklet. Da er det ikke like skuffende at hun ikke er mer orientert mot oss og å bli kost med. Jeg opplever dessuten at hun gjennom sin relasjon til Grimm har blitt mer trygg på hender også – sakte, men sikkert. Det føles godt å kunne stole på Grimm så mye at jeg ikke trenger å passe på han hele tiden. Det eneste er å hjelpe ham å regulere seg selv hvis han blir litt for energisk og ikke klarer det selv. Om rotta er løs vet jeg at Grimm ikke vil skade henne, og det føles godt for meg å vite.
Så jeg konstanterer at Tindra tilhører Grimm. Bikkja vår har sitt eget kjæledyr =D
