Jeg satte meg et mål lenge før vi fikk Grimm og det var nettopp denne øvelsen. Vent litt til så skal jeg si hva det er.

Det er ofte slik at når man lærer en hund en ny øvelse så har de en frustrert liten periode hvor de prøver ferbrilsk å knekke nøtta – hva er det egentlig du vil jeg skal gjøre? Og så plutselig skjønner de det og alt går på skinner derfra. Det var en stor seier da Grimm fikk en 90% suksessrate på apport og jeg var sikker på at han hadde skjønt tegninga. Bikkja som opprinnelig ikke ville ta den ekle bukken i munnen i det hele tatt apporterte nå med stor iver og glede. Så var det apportering av metall (spiseskje) som jeg trodde han ville synes var ekkelt, men som Grimm ikke lot seg skremme av. Da han først hadde skjønt hva apport gikk ut på kunne han apportere hva som helst, enten det var tøy, tre, metall eller papir, ulike leketøy og tyggebein.

I kveld apporterte han for første gang en wienerpølse! Å for en seier! Riktignok med litt plastfolie rundt slik at han ikke skulle klare å bite hull på den eller knekke den med det første, men min forrige hund ville ha slukt hele greia i et jafs og lenge før mor rakk å blunke – folie eller ikke folie. Grimsten derimot hverken bet hull i eller knakk den. I starten var det litt rart for ham fordi vi har trent så mye på at det ligger pølser på gulvet som han ikke får røre, men nå sa jo mor tross alt apport! Etter et par usikre forsøk på hvordan han skulle gripe utfordringen an, så apporterte han den tre ganger på rad. Masse ros og godbit fra mor mens Grimm strålte rundt med stolt hale.

Tihi!